Support

Gammelt – Informasjon for aviser og samkjøringer

Digitale annonsebestillinger – hva er det for noe?

Når en annonsebestilling er sendt digitalt fra mediebyrået, er poenget at mottakerens annonsesystem skal lese/tolke/bruke opplysningene i bestillingen slik de er  – med andre ord uten at de må tastes inn om igjen på mottakerstedet.

De opplysningene som sendes i en digital bestilling er akkurat de samme som de som vanligvis inngår på en fakset bestilling. Ikke mer og ikke mindre! Opplysningene er kodet i et standardspråk som heter XML, slik at mottaker kan skjønne hvilke data som representerer hva slags informasjon. Dette er en gjengs måte å utveksle forretningsinformasjon på i dag – i Norge så vel som i resten av verden.

Annonsebestillinger blir sendt digitalt som et alternativ til faks.

Filer som overføres

En digital annonsebestilling kommer til avisen/samkjøringen som en XML-fil etter IfraAdConnexion-standarden i versjon 1.1. Filene vil være validerbare i henhold til DTD’en for IfraAdConnexion versjon 1.1. I tillegg kan avisen velge å motta en ”visuell kopi” av hver bestilling i form av en PDF-fil. PDF’en viser akkurat samme bestillingsskjema som det som fakses ved tradisjonelle ikke-digitale bestillinger. Filene som sendes, er navnet etter et opplegg som tidligere er avklart med avisene. Les mer om dette her.

Merk: Det er ikke laget noe opplegg for å kunne motta både tradisjonell faks og digitale filer på samme ordre.

Typer av ordrer

Digitale annonsebestillinger kan (akkurat som de faksede bestillingene) representere en ny ordre, en retteordre eller en stoppordre. Man kan ikke se av filnavnet hvilken av disse typene en digital bestilling gjelder. Denne informasjonen finnes bare inni XML’en – slik:

Type ordre Koding i XML’en: Ordren har et element av typen
Ny ordre adc:adConnexion > Requests > AdInsertion > Confirmed
Retteordre adc:adConnexion > Requests > AdInsertion > Update
Stopp-ordre adc:adConnexion > Requests > AdInsertion > Cancel

Utover ovennevnte vil det ikke være noen ytterligere forskjell mellom utlegget i XML for nye ordrer og XML for retteordrer. Begge ordretyper vil inneholde komplett spesifikasjon av bestillingen slik den er på sendetidspunkt. En stoppordre trenger derimot ikke inneholde bestillingsdata i det hele tatt.

PDF’ene ser som sagt ut akkurat som de tilsvarende faksede skjemaene. Dette gjelder både ny ordre, retteordre og stoppordre.

Kommunikasjon

Disse filene kan overføres via FTP eller som vedlegg til e-post. For FTP-overføring gjelder at avisen kan velge forskjellige FTP-adresser for mottak av de to forskjellige filtypene. For e-post kan det bare opereres med én epostadresse. Det er fullt mulig å ta imot de to filtypene med hver sin kommu­nikasjons­form – typisk XML-fil via FTP og PDF-fil som vedlegg til e-post. Dersom avisen velger å motta både XML-fil og PDF-fil som e-post, vil disse komme med hver sin e-post-sending – men altså til samme adresse.

Legg merke til at det ikke finnes noe spesielt opplegg under digital annonsebestilling for å gi kvitteringer til mediebyråene for at sendinger er mottatt/behandlet. I den grad byråene ønsker dette, må det håndteres på samme ad hoc manuelle måter som hittil.

Informasjon om mottaksadresse(r) og filtyper

Aviser/samkjøringer som skal motta digitale annonsebestillinger, må gi beskjed til Prosjektsekretariatet (se nedenfor) om hvorvidt de ønsker å motta PDF-filer i tillegg til XML-filene, og om hva slags kommunikasjonsform(er) og adresse(r) som skal benyttes.

Håndtering av mottatte filer

Avsender har ansvar for å sende filene på ønsket måte til oppgitt adresse. Det er  – naturlig nok –  mottakende medies ansvar å sørge for at disse filene etter mottak blir rutet videre internt til der de skal behandles/arkiveres. ”Behandling” av XML-filen vil for de aller fleste medier sin del si å ta opp denne filen i XML/AdConnexion-modulen i annonsesystemet og håndtere ordren videre. Hvordan dette gjøres, vil forhåpentligvis være dekket av de respektive annonsesystemer sin dokumentasjon.

Koding av informasjonen – hvilke data er plassert hvor?

All informasjon som finnes på de tradisjonelle faksene, lar seg gjenfinne i XML-filene – kodet i hen-hold til IfraAdConnexion-standarden. Her kan du laste ned en grafisk oversikt som viser hvilken informasjon som er plassert hvor i IfraAdConnexion-opplegget. Denne oversikten viser ikke alle tenkelige kombinasjoner, men mye av det som ikke dekkes der er relativt enkelt å finne frem til ved å se på tilgjenglige muligheter i IfraAdConnexion.

Den grafiske oversikten dekker ikke alle detaljer når det gjelder prisinformasjon. For denne er det laget en egen beskrivelse i vedlegg D. Denne omfatter både bestillinger som bruker den vanlige ”svart/hvitt + eventuelt fargetillegg”-prisberegningen, og bestillinger av annonser som følger ”Ny Aftenposten-prising fra januar 2005” hvor prisinformasjonen er kodet etter litt mer sammensatte regler.

Spesielt om plasseringskoder

Plasseringskodene som brukes i bestillingene, er i utgangspunktet hentet fra en standardisert liste over plasseringskoder kalt «Hofflista». Du finner beskrivelse og innholdet i lista på denne siden. Men det er ikke noe som hindrer konsulentene i byråene i å redigere disse tekstene manuelt (selv om det advares mot slik praksis i bruksanvisningen for mediebyråene). Det vil derfor helt sikkert dukke opp bestillinger med plasseringskoder som ikke står i hofflista.

Spesielt om kundedata

Det er sparsomt med data i XML’en som angir hvem som er mediebyråets kunde. Det angis et kundenavn og et kundenummer. Legg merke til at

  • — kundenavnet ofte ikke vil være oppdatert til kundens egentlige og offisielle navn

  • — kundenummerne fra to forskjellige byråer ikke vil være sammenfallende

Dersom mottakende avis skulle ønske å få vite mer om de enkelte kundene som de respektive byråene har, blir dette en sak mellom den enkelte avis og det enkelte mediebyrå. Det er ikke lagt opp til at dette skal inngå i den IfraAdConnexion-implementeringen som er gjort.

Prosjektinformasjon på www.nada.no

NADA legger ut og vedlikeholder informasjon på www.nada.no om dette prosjektet. Dette gjelder både statisk informasjon (bakgrunnsmateriale, standarder, … ) og informasjon om praktisk fremdrift fra dag til dag og uke til uke. Du bruker menyen nesten øverst i venstre del av siden (rett under de store knappene) til å finne frem i denne informasjonen.

Prosjektsekretariat

NADA vil fungere som et sekretariat for prosjektet. Til å begynne med betyr dette i praksis konsulent Hans Faye-Schjøll i Knowlex as (tlf. 22 42 21 80; mobil 90 53 73 83; e-post schjoell@knowlex.no). Vil man si fra om saker, eller lurer man på noe og informasjon om saken ikke er å finne på ovennevnte nettsted, er det bare å ta kontakt. Harald Skaare i Reklamedata AS (mobil 92 23 09 99; e-post hs@reklamedata.no) vil være en del av sekretariatet for brukere av Reklamedata-systemet.