Gammelt – Modulkart for nedlasting

Her kan du laste ned PDF-filer som viser de ulike standardmodulsystemene som benyttes for avisannonser i Norge. PDF-filene inneholder følgende modulkart:

Spesifikasjon Klikk her
Modulkart – tabloidformat, 5 spalter pdfsymbol
Modulkart – tabloidaviser med 6-spaltet rubrikkside pdfsymbol

Klikk på PDF-symbolet for å laste ned den modulkartfilen du ønsker.

Modulannonser og modulsystemer

Et modulsystem er en effektiv og utbredt metode for å standardisere hvilke annonsestørrelser som er lovlige på en avisside. Poenget er å gjøre det lettere å «stable» annonser uten å kaste bort plass, og å gjøre det enklere både å bestille annonser og å planlegge/holde oversikt over sider med annonser.

Prinsippet er greit:

  • — Modulannnonser må ha en bredde som er et helt antall spalter.

  • — Modulannonser kan ikke ha hvilken høyde som helst. I stedet er det definert en basisenhet kalt en «modulhøyde». Annonsen må ha en høyde som tilsvarer et helt antall modulhøyder. I noen modulsystemer godtas også annonser med høyder der det inngår halve eller kvarte modulhøyder.

  • — På samme måte som det er spaltemellomrom mellom spalter, beregnes det et lite vertikalt mellomrom mellom modulhøydene. Dette gir plass til et lite mellomrom i høyden mellom to annonser på 1 modulhøyde hver, selv om de til sammen skal blir like høye som en annen annonse på som er på 2 modulhøyder.

I Norge i dag er en modulhøyde alltid på 71 millimeter. Spaltebredden varierer fra 38 til 47 millimeter. 38 og 46 er de klart vanligste verdiene, men 39, 45 og 47 millimeter forekommer noen ganske få steder.

Modulbetegnelser

En styrke ved modulsystem-opplegget er den effektive kodingen av modulnavnene. Selve navnet på modulen forteller noe om både høyde og bredde. Slik: I utgangspunktet består en modulbetegnelse av to siffer 1-6. Det første sifferet angir antall modulhøyder, det andre angir antall spalter. En annonse på «modul 24» er to modulhøyder i høyden og fire spalter bred.

I mange miljøer er det vanlig å sette en stor M foran de to sifferne, for å gjøre det ekstra klart at de to sifferne er en modulbetegnelse, og for å slippe å måtte bruke ordet «modul» hele tiden. Med andre ord: «Modul M14» og bare «M14» er akkurat det samme som «modul 14».

For å angi moduler som ikke er et helt antall modulhøyder, bruker man en ekstra bokstav etter de to sifferne. Legg merke til at selv om det er det første sifferet som angir høyde, settes bokstaven som modifiserer høyden etter det andre sifferet. Slik er det bare.

Bokstaven A betyr: Bare 75% av «øverste» modulhøyde
Bokstaven B betyr: Bare 50% av «øverste» modulhøyde
Bokstaven C betyr: Bare 25% av «øverste» modulhøyde

Modul M42B angir en annonse som er to spalter bred og tre hele pluss en halv = 3,5 modulhøyder høy. Modul 11C er én spalte bred og en kvart modulhøyde høy.

Modulkart – hva brukes de til?

Et modulkart er en kompakt og effektiv oversikt over en gruppe enkeltmoduler som er «lovlige» i en eller annen sammenheng. Typisk brukes modulkart for å vise alle modulene som inngår i en standard, eller alle de forskjellige modulene en bestemt avis aksepterer som modulannonser.

Denne måten å vise moduler på lages ved å tegne opp de forskjellige modulene på en og samme avisside, alle med nedre høyre hjørne i avissidens nedre høyre hjørne. I prinsippet kan man lage en modulbetegnelse for alle mulige kombinasjoner av spaltebredder og hele, halve og kvarte modulhøyder. Det er imidlertid flere grunner for å eliminere enkelte av de teoretisk mulige modulene man kan lage på denne måten:

  • — Noen slike mulige moduler gir «resten av siden» et format som er vanskelig å utnytte både for andre annonser og for redaksjonelt stoff. Et typisk eksempel er en annonse som er like bred som siden og på nesten full sidehøyde. Den resterende stripen – enten den kommer øverst eller nederst på siden – er ikke attraktivt areal.

  • — Utstrakt bruk av store A, B og C-moduler ville gjøre annonsestabling nesten like ineffektiv som om man ikke hadde moduler i det hele tatt.

  • — Modulbetegnelser som gir annonser større enn siden, kan selvsagt ikke brukes.

  • — Av prisberegningsgrunner hender det at den modulen som tilsvarer akkurat en helside (eksempelvis modul 55 på en 5-spaltet tabloidside), ikke inngår i modulkartet!? Dette kan være lurt dersom prisen for «modulannonse på hele siden», beregnet som modulannonse, blir høyere enn den helsideprisen avisen ønsker å operere med. For å unngå misforståelser og plunder ønsker noen da like godt å fjerne den åpenbart ugunstige/dyre måten (for eksempel M55) å bestille en helside på, og gjør dette ved å fjerne «helsidemodulen» fra kartet/modullisten.

Etter fjerning av alle slike upraktiske moduler, gjenstår et modulkart som viser de anvendbare modulene som er akseptable/lovlige for annonser til en bestemt avis eller gruppe av aviser.

Mediebedriftene har standardisert på 5- og 6 spaltede modulkart for tabloidaviser.

Tillempinger spesielt for digitale annonsebestillinger

Digitale annonsebestillinger er bygget opp på den internasjonale XML-baserte standarden Ifra AdConnexion. Denne standarden krever at annonser som bestilles, er angitt

  • — enten i et millimeterformat der både bredde i spalter og høyde i millimeter er angitt

  • — eller i et modulformat der modulnavnet er angitt sammen med en referanse til en liste som definerer hva modulnavnet betyr

Flere alternativer finnes ikke!

En konsekvens av dette er at annonser som bestilles, og der millimeterhøyden er ukjent og/eller spalteantallet er ukjent eller meningsløst, faktisk angis som en modul (på en eller annen måte). Dette fordi et forsøk på å angi i millimeterformat nødvendigvis vil bli ulovlig og/eller galt. Typiske eksempler er hele og halve sider, samt rariteter som «Tittelannonser».

I den løsningen som NADA har fått implementert for overføring av digitale annonsebestillinger fra mediebyråene, brukes det to slike «kvasi modulbegrep». Det ene gjelder det som angår hele sider eller deler av sider, og kalles «Sideandel». Det andre dreier seg om spesielle ukurante formater, eller kurante formater som har spesielle priser, og kalles for – av alle ting – «Standardformat». I disse tilfellene blir modulkoden bygget opp med «Sideandel:» eller «Standardformat:» som et prefiks etterfulgt av mediesystemets egen betegnelse.

En helside vil typisk få følgende («kvasi») modulkode: «Sideandel: 1/1 S.»